Krig skaper flyktninger – vårt ansvar
Flyktninger og asylsøkere skal møtes med respekt og omsorg. Rødt vil beskytte retten til å bevege seg fritt over grenser for å søke beskyttelse. Vi jobber for at Norge skal overholde sine menneskerettslige forpliktelser og følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger.
FLYKTNINGER: Krig leder mennesker på flukt. Foto: NRC/Sam Tarling/CC.
Det er en sammenheng mellom krig og flyktninger.
Krigene Norge har vært og er med i, har skapt en flyktningekatastrofe som også Europa og Norge har fått direkte føling med. De verste utslagene finner vi likevel i landene folk flykter fra og nabolandene. I absolutte tall flykter flest folk fra Syria, Afghanistan og Sør-Sudan. Tyrkia (3,1 mill.), Jordan (2,9 mill.) og Libanon (1,5 mill.) er landene som mottar flest flyktninger. Når man ser antallet i forhold til folketall troner Jordan på topp med 37 %, etterfulgt av Libanon på 25 %. Tyrkia havner lenger ned på listen med 3 %. For en fullstendig oversikt, se Flyktningehjelpens statistikkbank
Norge bidrar med humanitær hjelp i krigsområder. Som en rik nasjon burde vi yte større innsats, og til alle parter som lider og har krav på hjelp ifølge Geneve-konvensjonen. Det er flere eksempler i forbindelse med Syria-krigen hvor den offisielle norske hjelpen favoriserer våre allierte krigsaktører, og ikke når fram til de våre allierte kriger mot. Et eksempel på det siste er at norske hjelpeorganisasjoner ikke får støtte til å få nødhjelp inn til Rojava-regionen i Syria, da Tyrkia motsetter seg det.
På tross av at media gir et inntrykk av et null-sum spill mellom å ta imot flyktninger og å hjelpe i nærområdene, så er det faktisk brei enighet om at det å hjelpe i nærområdene er noe av det viktigste vi gjør. De fleste av verdens flyktninger oppholder seg allerede i nærområder. Det er imidlertid grenser for hva vi kan forvente av nabostater.
Kvoteflyktninger og humanitær hjelp ikke kan erstatte retten til å henvende seg til et annet land og be om beskyttelse. Norge har også muligheter til å ta imot flere av flyktningene som kommer til Europa, men har innført en asylpolitikk som er en av de strengeste i Europa.
Noe av det mest graverende som Norge har stått for i det siste er retur av flyktninger til Afghanistan, et land Norge fortsatt fører krig i. I mai 2018 avviste Stortinget et forslag fra SV og Rødt om å avvike fra Dublin-avtalen om retur av flyktninger til Hellas. Hellas er landet som, sammen med Italia, bærer den største byrden med krigsflyktninger til Europa.
Videre lesning:
- Maria Wasvik: Har vestresida mer å by på enn etikk og moral?
- Nora Warholm Essahli: Krever stans i tvangsreturer til Afghanistan
Forrige side: Trusselen om atomkrig – våre svar
Neste side: Norge – fortsatt en krigsprofitør